Seilas fra Grimstad til Risør

Mandag 16. - onsdag 18. juni 2025

Natta i Barselvika ved Grimstad var stille og fredelig. Kvelden før kom Flora vestfra og gikk inn i havna mellom to fjellvegger hvor vi hadde Vaholmen til styrbord og halvøya som ble øy da Eidskilen kom til babord. Etter frokost fortsatte vi østover forbi Sundholmen og etterhvert ut i rommere sjø. Før vi passerte Fevik var genoaen rullet ut i vestlig bris som etterhvert økte til frisk bris.

Vi valgte å seile på utsiden av Tromøya. Noen få andre seilbåter seilte også oppover på denne siden av øya, det var godt selskap i dem selv om de var langt unna.

Vi var kommet over i annen halvdel av juni, men utaskjærs var det så kjølig å seile at vi raskt fikk på oss de gode, varme seiljakkene våre. Bak den blå vindskjermen rager Ytre Møkkalasset fyr mot himmelen.
 

Fyret ligger utenfor Flosterøya og er innseilingsfyr til Kilsund. Det morsomme navnet skriver seg fra en ulykke på vinterstid : En bonde med et møkkalass trukket av hester skal ha gått gjennom isen like ved skjæret som ble hetende Møkkalasset. Bonden skal ha drevet videre på et isflak og druknet ved et annet skjær som har fått navnet Bonden

Etter Møkkalasset dreide vi innover mot Borøya. I dette svingete farvannet var navigeringen grei med de nye sjømerkene. Men kombinasjonen liten båt, sterk strøm og svak, skiftende vind krevde ekstra oppmerksomhet for å holde stø kurs. I sundet mellom Borøya og Sandøya var vinden i et område så svak at vi gjorde som seilbåten et godt stykke foran oss : tok motoren til hjelp for å komme oss ut av vindstilla.

Vi tenkte litt på å ta nattehavn i Bjønsekilen på nordsiden av Borøya, men vel og vakkert ute av stilla var vinden så god at vi seilte videre langs nordsiden av Sandøya og mot den meget søkte fortøyningsplassen ved Bukkholmene. Ikke overraskende lå allerede flere seilbåter sidelengs fortøyd til det populære berget. Heldigvis fantes flere fortøyningsmuligheter like i nærheten. Vi valgte det enkleste alternativet og dro til Håkanekilen hvor vi la oss på svai omtrent midt i. En kosterbåt som lå sidelengs fortøyd til det lave berget nær innseilingen var et vakkert syn, det var også et svanepar med tre søte unger. Svanene holdt seg beskjedent i bakgrunnen. De var kloke nok til å foretrekke sjøgress framfor å tigge brød av båtfolk.

Etter den lange seilasen og en god middag ble vi trøtte og giddalause. Vi lot være å prøve å kvikke oss opp med ettermiddagskaffe. Så tidlig som 2 timer før midnatt gikk vi og la oss.

Det første Finn-Erik gjorde da han hadde stått opp neste morgen var å komme seg i jolla og ta bilde av Flora både utover og innover i havna.

Det hadde vært ønskelig at han ikke var fullt så morgenfrisk og ivrig. Som vanlig ventet vi til klokka 8 med å flagge. Da var havnebildene forlengst tatt. Derfor legger vi ut havnebilder fra Håkanekilen med Flora uten flagg.

Med flagget på plass seilte vi videre gjennom "gata" i Lyngør. Det er stemningsfullt å gå gjennom Lyngør og se alle de vakre og velholdte gamle husene. Vindusrammene, murene, dørene, trappene, blomstene, trærne, folkelivet. En liten ferge som het Kvik.

Etter Lyngør fyr fikk vi bra vind i seilet (genoaen) og litt bølger. Grei seilas mot Risør. Noen få røde og grønne staker viste vei. Etterhvert fikk vi øye på den store, hvite Risørflekken og brukte den som seilingsmerke.

Tone står på Risørflekken og speider ut over havna og havet.
 

Da vi hadde kommet vel og vakkert i havn i Risør og kjøpt nye spasersko til Tone tok vi beina fatt den bratte bakken opp til Risørflekken. Den hvite flekken har vært hvit siden midten av 1600-tallet. Det var hollandske sjøfolk som først kalket knausen hvit. Nå er det frivillige foreninger og kommunen som vedlikeholder flekken. Risørflekken ligger 45 meter over havna skal være synlig 12 nautiske mil fra land.

Mer fra Risørflekken og Risør i neste artikkel.