Pinse i Gitkilen og tur til Brekkestø

Lørdag 7. - tirsdag 10. juni 2025

Om morgenen skinte sola. Etter en god frokost under blå himmel dro vi opp ankeret og forlot Skauerøya med forseilet rullet ut. Vinden var laber og vi måtte gi opp seilingen da en høy holme før Lillesand tok den lille vinden vi hadde i seilet. Flora gikk inn i Blindleia. Der passerte hun under en kraftledning og under Justøybrua. Begge har maksimal seilingshøyde 19 m. Dagens etappen ble kort: etter å ha vært underveis en times tid ankret vi opp i Gitkilen hvor vi tok livet med ro resten av dagen.

I 16-tida rodde Finn-Erik litt rundt omkring. Da lå det 3 seilbåter i naturhavna. Flora i midten. Den til høyre var tysk. Motorbåter på dagsbesøk benyttet seg av fortøyningsboltene på Lille Mortensholmen.

Det var kjekt å se på båtene som gikk i leia utenfor eller kom inn i kilen, men ekstra hyggelig var det å oppdage linerle med sulten skrikerunge på berget innenfor oss.

Neste dag var været like vakkert. Vinden var sterkere, men vi satte oss likevel i jolla og tok årene fatt med kurs mot Brekkestø. Brekkestø ligger på sørsiden av Justøya. Tidligere har vi gått til fots fra Gitkilen, men første del av stien er blitt så gjengrodd og vrien at vi foretrekker å ta årene fatt. I fjor rodde vi nær land hele tiden, i år valgte vi å gjøre turen så kort som mulig. Dette valget førte oss selvfølgelig inn i strømmen av båter som måtte innom Brekkestø på 1. pinsedag for å kjøpe iskrem.

Da vi hadde klart å finne et sted å legge fra oss jolla ruslet vi litt rundt i den vakre og trivelige gamle sentrumsbebyggelsen. Foran iskremkiosken stod bare 4-5 personer og ventet på tur. Vi syntes det var litt for tidlig med iskrem og bestemte oss for å gå i retning loshytta og se på utsikten først.

Vi ble gående lenge oppe på knausene. Tone har satt seg ned og ser mot havna. Vi kom til Brekkestø roende inn fra høyre, forbi de to seilbåtene som ligger fortøyd til holmen.

Da vi omsider kom ned til iskiosken hadde køen utenfor vokst seg kjempestor.
 

Iskremen i Brekkestø skal være lokal, svært god og porsjonene rause. Men iskrem er ikke viktig og det er kjedelig å stå i kø, derfor ble det ingen handel. Vi pratet med en eldre syklist som hadde samme syn på kø og iskrem.

På brygga fant vi en lun og solrik plass. Kaffen og godsakene vi hadde med i sekken smakte fortreffelig.
 

Da vi rodde til Brekkestø oppdaget vi på styrbord side en ganske liten bro et godt stykke unna, På tilbaketuren rodde vi rundt to øyer og under broa. Denne spennende omveien ble prikken over i-en på tilbaketuren.

Om kvelden så vi fullmånen, stor og veldig nær tretoppene.

Neste dag var 2. pinsedag. Inne i kilen hvor Flora lå var ikke vinden så sterk, men litt lenger ut blåste det kraftig. Det gikk greit å ro forbi Lille Mortensholmen, men for å nå brygga på Store Mortensholmen krevde mange og kraftige åretak. Vi løftet jolla opp på brygga. Den andre siden av øya (mot Lillesand) var lunere. Vi fant et flatt berg hvor vi leste og spiste lunsj. Tilbaketuren gikk fort og greit i medvind.

Vi hadde ambisjoner om å komme helt til Lista i ferien, men lenger enn Gitkilen i Lillesand kunne vi dessverre ikke seile i år. Vi måtte hjem for å holde jubileumsbursdag den siste lørdagen i juni.