Brekkestø

Mandag 1. juni 2020

Vi rodde langs kanten av Gitkilen med jolla. Innerst i kilen satt to damer oppe på en fjellknaus. Båt hadde de ikke, så vi lurte på hvordan de var kommet dit de satt. Tone ropte opp til damene for å høre om de hadde vandret over øya. Vi tenkte oss muligheten av en fottur til Brekkestø. De viste seg å være lite medgjørlige. Den ene ville tydligvis helst ikke snakke, den andre var opptatt med telefonen sin. Etter å ha gjentatt spørsmålet fikk vi forståelse av det gikk en sti inn ved siden av fjellknausen. Damene på knausen fikk senere hjelp av en mann til å henge opp to hengekøyer mellom noen trær. Natten var kjølig, men de to overnattet mellom trærne hengende i hver sin duk. Etter frokost rodde vi inn ved knausen, løftet jolla på land og fant stien. Da vi hadde vandret et stykke blant trær og langs et jorde ble sti til vei, og vi kom fram til Brekkestø som ligger på sydsiden av Justøya.

Langs veien til havna passerte vi duftende hager og hus med historisk sus.

Vi fulgte en avstikker fra veien som førte oss til en høyde med god utsikt. I seilskutenes tid lå skutene i Brekkestø og ventet på god bør. Vinterstid lå skutene i opplag. Da var det så mange skuter i havna at man kunne gå tørrskodd over sundet. Brekkestø består av to havner. Den ytre kan ses på bildet under. Den indre havna ligger inn til høyre på bildet. Den er grunnere, men gir bedre beskyttelse mot vind og svell.

Det har vært tollsted og loshavn i Brekkestø. I sin tid hadde uthavna 8 loser og 10 losgutter.

Det lille huset var utkikkspost for tollere, men ble også benyttet av losene.

Pinsen kom med etterlengtet varme som fikk folk til å lette på antrekket. Køen til iskremkiosken var lang. Der kunne man vipse til seg Norges største kuleis. Selv hadde vi med oss kaffe og firkløver som vi nøt på en kasse nede ved bryggene.

Mens vi satt på kassen kom en stor Bavaria seilende mot den indre havna. Vi spekulerte på om den ville gå under kabelspennet. En mann som holdt på å fortøye sin lille båt fortalte oss at denne båten seiler hit hver sommer. Den gled fint under strekket. Han pekte på alle skjøtene på kablene høyt der oppe. Like mange seilbåter som det var skjøter hadde for høy mast da de skulle passere.

På 1700-tallet kom det opp gjestgiverier i Brekkestø, Ullerøya og Gaupholmen. Nå er gjestgiveriene nedlagt, men i skoleferien er det landhandel her ute.

Flere av romanene til Gabriel Scott utspiller seg i Brekkestøs miljø. Nils Kjær skrev sine Brekkestø-bræve i uthavna. I begynnelsen av det tyvende århundre var det en liten kunsnerkoloni her ute.

Bebyggelsen på Ullerøya