Sykkeltur til Fiskebäckskil

Fredag 15. juni 2018

Flora lå i bøye i Rörbäckekilen ved Dragsmark. I løpet og kvelden og natten kom det en god del regn. Morgenen var lettskyet og fin. Med syklene liggende i baugen og Tone sittende akterut rodde Finn-Erik i frisk motvind mot land. Roturen gikk greit. Vekten av syklene gjorde det enklere å holde Walker bay-jolla på stø kurs. Syklene løftet vi opp på brygga, foldet dem ut og trillet i land. Vi syklet vestover til Källviken, en distanse på i underkant av 4 km.

Ved Källviken går det bru over Nordströmmarna til Skaftö. Under denne brua har Flora seilt mange ganger. På bildet over har Finn-Erik flyttet seg til venstre side av veien for å se på båtene i havna sør for brua.

Her, i Källviken, på Jacobssons båtbyggeri, ble de kjente Fantasi seilbåtene bygd. Det fortelles på nettet at da Skaftöbron skulle bygges ble seilingshøyden bestemt ut fra mastehøyden på Fantasi 37 (nevnte båttype ble produsert mellom 1974 og 1997). Havna heter Fantasi marina.

På nordsiden av brua så Tone et malerisk sted.

SxK har fortøyningsbøyer i området. For noen år siden, før vi fikk blogg, rodde vi til Fiskebäckskil fra bøya som ligger i Tjuvsund. Den var trivelig å ro den ene veien, men tilbaketuren i urolig sjø ble et slit. Siden dengang har vi snakket om å sykle til Fiskebäckskil.

Det gamle fiskeleiet Fiskebäckskil ligger på vestsiden av en kil. Tettstedet på østsiden av kilen heter ganske enkelt Östersidan. Passasjerferga til Lysekil har kai og stopp på begge stedene. På bildet har vi tatt en stopp ved avkjørslen til Östersidan - omtrent 2 1/2 km fra Skaftöbron. Bak Tone ser man Fiskebäckskil.

Hittil hadde vi vært henvist til å sykle i veikanten. Fra Östsidan fikk vi endelig sykkelsti. Over armen av kilen som strekker seg langt inn i Skaftö gikk det bru. Ved avkjøringen til Fiskebäckskil ligger matbutikk, helårsåpent spisested og annen handelsvirksomhet.

Tidligere levde folk i Fiskebäckskil av fiske, frakt og badegjester. Nå bor folk i husene bare om sommeren.

Det var en sann fryd å sykle og rusle rundt i Fiskebäckskil. Det gamle stedet er vakkert og velstelt.

Husene er velholdte. Mange med roser rundt inngangspartiet.

Hagene er små og frodige. Veiene er brosteinslagte.

Til høyre en sidevei som går ned mot kilen. I bakgrunnen ser vi noen av husene på Östersidan.

Under går Tone forbi et hus som så ut til å være av nyere dato.

Syklene parkerte vi ved Gullmarsstrand, et nytt designerhotell som ligger "så nær sjøen som du kan komme". En plakat reklamerte for lunsj. En mann satt ved et lite bord i sterk vind og spiste. I en stor spisesal satt mange mennesker rundt flere langbord. Baren var trivelig, vi ble sittende der en stund uten at noen servitør viste seg. Vi ga opp hotellet og gikk tilbake til de idylliske gatene. Der traff vi en håndverker med bil. Vi spurte om han visste om en kafé. Først nevnte han hotellet, så foreslo han at vi gikk til havnen. Båtbutikken som også var havnekontor hadde et kaféhjørne.

Vi fulgte håndverkerens råd. Båtbutikkens kaféhjørne var en avansert kaffemaskin og kurver som var tomme for kaker. Heldigvis hadde de iskrem. Sitteplasser til kafégjester hadde de ikke. Lokalet ved siden av var en kro som var stengt. Vi slo oss ned med kaffekrus og iskrem i solveggen på kroas terrasse.

Fra kroas terrasse fulgte vi med på det som foregikk i havna. En stor cabincruiser ble sjøsatt. Det var hyggelig å se det norske flagget vaiende i vinden i en av flaggstengene.

Ved denne gjestebrygga lå det mange seilbåter. En av dem var norsk med mørkeblått skrog. Den norske båten het Duen med gotisk D. Den flagget med KNS' splittflagg (det synes ikke på bildet, men flagget har både splitter, tunge og kongemerke).

Seilbåten to plasser bortenfor hadde også poetisk navn. Den het Sjöjungfrun og var svensk. Neste dag seilte den over Gullmarsfjorden og tok havn på Kornö. Dette vet vi fordi vi neste dag fikk øye på Sjöjungfrun noen båtlengder foran Flora. Finn-Erik regattainstinkter våknet og han trimmet seilene intenst i håp om å seile forbi. Kort tid etter at vi hadde passert de majestetiske klippene utenfor Lysekil var moroa over. Svensken forlot leia og gikk til Kornö.

Veien tilbake til syklene la vi om den gamle vindmølla som er Fiskebäckskils landemerke. Fra berget rundt mølla ser vi de øverste husene i Fiskebäckskil.

Det mørke huset helt til venstre på bildet over er Carl Wilhelmsons villa. Wilhelmson var kunstmaler og er den mest berømte personen fra Fiskebäckskil. Han ble født på stedet i 1866 og var elev av Carl Larsson og Bruno Liljefors. Huset stod ferdig i 1913 og var både atelier og bolig.

Det var godt vi valgte å gå der vi gikk tilbake til syklene. Ellers hadde vi ikke sett skiltet som opplyste om at det til Grunsund gikk turvei som også var sykkelvei. Avstanden var litt over 4 km. Vi bestemte oss på flekken for å sykle videre til Grunsund.

Tone fikk igjen solbrillene sine i resepsjonen på designhotellet. Hun hadde lagt dem igjen på toalettet hvor belysningen var så dunkel at hun tok solbrillene av.