Vi la til i gjestehavna i Sandefjord og gjorde innkjøp før pinsen. Sandefjord er en trivelig sommerby med mye blomster og mange kaféer. Vi bevilget oss et besøk på en av dem. Sola skinte og det var naturlig å velge en uteservering. Valget falt på café Thaulow i det gamle kurbadets lokaler. Vi satt ved et bord som hadde vært kabelsnelle med kaffe og nystekte vafler. På veggen bak oss hang en fuglekasse, dit fløy en liten blåmeis. Turistinformasjonen lå i en annen fløy av kurbadet. Der fikk vi adressen til Wærners båtbu. Båtbutikken har flyttet nærmere jernbanen siden vi var der for noen år siden og kjøpte jolle og sydvest. Denne dagen kjøpte vi bare småtteri. Vi valgte en fredelig villagate med 30 km fartsgrense nedover mot sjøen og passerte det flotte hvalfangstmonumentet.
Flora satte kursen mot Sperrevika som ligger på vestsiden av Sandefjordsfjorden og såvidt innenfor grensen til Larvik kommune. Trigget av en seilende seilbåt bak oss heiste Finn-Erik seil. Akk, vem kan segla förutan vind? Vi hadde ikke ligget lenge i bøya før regnet kom. Middag med fiskekaker fra brødrene Berggrens velassorterte fiskebutikk i havna i Sandefjord spiste vi under dekk.
I skumringstimen rodde vi i land. For noen år siden var det en snill hytteeier som lånte oss en bøye på disse trakter og vi ville prøve å finne igjen stedet. I kartboka så det ut til å være et veinett innenfor stranda. Terrenget var et annet, vi gikk mest på sti og kjerrevei i tett skog.
|